Den czekiske forfatter Kundera jonglerer i dette stykke med personerne fra Diderots klassiker Fatalisten Jacques og hans herre (1773) - og han leger så elegant med sine personer og med tids-og fiktionsplaner, at stykket bliver let som en luftballon. Men en luftballon med gods i gondolen. Det er nemlig ganske svære problemer, Kundera - og hans personer - her tumler med. Herre-tjenerforholdet er centralt - hvem har magten i dette parløb? Og skæbne-begrebet er centralt - er hele tilværelsen underlagt et skæbnemønster? Er viljen fri? Her bliver stykket næsten et kinesiskæskesystem i sit spil med »herrer«, idet der henvises til både Vorherre og til de ikke færre end to forfattere, der har givet personerne liv - et fastlagt liv. Et politisk aspekt lader sig let læseind i alt dette - stykket er skrevet under indtryk af den russiske indmarch i Prag i 1968. Men uanset synsvinkel er stykket en ualmindelig veloplagt teatertekst - »teatralsk« i betydningen: skabttil scenen - men ogsåanvendelig som læsedrama. En fortræffelig anskaffelse, hvor man har dramalæsere.