"Natacha Atlas har med «Strange Days» laget en plate hvor det oser politikk fra start til mål. Hun setter mer enn en finger på det hun mener er skakkjørt i samfunnet om dagen, og hennes forakt for mye av det som skjer i verden kommer relativt tydelig fram. Men det mest overraskende på denne lytteren er hennes tette og nære forhold til jazzen, slik den ble framført på 50-tallet. Hennes vokal, når hun ikke beveger seg inn på de arabiske enemerker, er slepen og deilig å lytte til, og det er tydelig at hun har ett og annet forbilde blant jazzvokalistene fra den tiden og tidligere, uten at jeg skal trekke fram Billie Holiday".