"Jeg har hørt på mange plater og konserter med Pontoppidan, hvor hun kombinerer det vokale med nennsom og fin bruk av elektronikk, noe hun bare tidvis benytter seg av her. Men det er vokalen hennes som overrasker mest. For så vidt jeg kan høre, så er hennes mer klassiske vokalfremføringer fremragende, som hun ikke har gjort noe annet. Men innimellom får hun slippe til slik vi kjenner henne, med småpludring, som i fjerdesporet, «Juno and Eros», og da er hun der vi er vant til å høre henne. Men hovedinntrykket er at hun beveger seg adskillig nærmere det klassiske og samtidsmusikalske her enn jeg har hørt henne tidligere.Og det fungerer ytterst godt. Hennes stemme passer inn i dette landskapet, og sammen med Povl Kristians fine pianospill, blir dette en ettertenksom og vakker innspilling, som, kan hende, åpner opp mange dører for Pontoppidan innenfor det mer samtidsmusikalske og seriøse".