"Den relativt korte oppfølgeren «New York-Copenhagen» skiller seg ut fra «Change» på den måten at vi her, i hovedsak, får fem «standardlåter». Og det hele låter adskillig mer jazz enn på «Change». Der fikk vi også oppleve Juuls egenskaper som singer/songwriter, som fungerte fint, men jeg synes det er som tolker av standardstoffet hun gjør seg aller best. Hennes stemme er fleksibel og hun kan variere fra det helt «streite» til nesten å bevege seg tett opp til vokalister som Norma Winstone, når hun tolker henne, og Karin Krog, når hun tolker en låt hun har gjort en fantastisk versjon av. Men hele veien er det Juuls klare og rene stemme som dominerer, og det er tydelig å merke at hun også er en singer/songwriter, for hennes tolkninger av tekst er formidabel. En fin plate å starte sitt bekjentskap med danske Mette Juul, og det er bare å glede seg til neste utspill".