Downhill uplift

"På (...) "Downhill Uplift" samarbeider [Urheim] med noen av Norges ledende musikere på hvert sitt instrument, som bassisten Ole Morten Vågan, og trommeslagerne og perkusjonistene Hans Hulbækmo og Kåre Opheim. Selv trakterer Urheim diverse gitarer, vokal, bouzouki, tambura, mandolin, tanbur, munnspill, fløyte, elektronnikk, synth og perkusjon, så det er en riktig multiinstrumentalist som her legger ut på tur ... Dette burde være en gullgruve av en plate for de som har hyllene fulle av musikk med Ry Cooder, David Lindley, Bela Fleck, David Grisman, pluss noen meter med amerikansk 70-tallsrock ... For Urheim har laget en fin og stilriktig plate, som skiller seg ut, ikke minst i den norske jazzen, og som kan være med på å revitalisere 70-tallsmusikken på en fin måte".

Read review

"[Urheim has] produced a suite of songs that borrow as much from the drifting prairies of the western United States as from the snowy landscapes of Scandinavia. The gliding theremin-like sounds of the self titled opener, when infused with bass and drums, set a vibe bubbling under with tension. It could go anywhere with this kind of meandering opening, but the vibes-led Brubeck jazz of "Brave New World Revisited Again" is not what I was expecting. I kept hearing hints of "My Favourite Things" ... Is that a sitar picking a delicate melody as Stein surprises us again with his mellifluous, sleepy voice joining in? ... On "Amalfitano", a sitar with deftly swinging rimshot-filled propulsion frames a spare Americana-influenced foreground, rippling with slide guitar and sweet harmonics ... Final track "Poor Moon" has a kind of rooster swagger, with the slide guitar and harmonica shining in your eyes as you drop the brim of your hat to see out across the valley below ... This is a real unexpected pleasure of an album that is filled with surprises and fluid, harmonious musicality ... Just allow its subtle charms and melting pot of ideas to befriend you".

Read review

"Det er et umiddelbart mærkværdigt krydsfelt mellem slut 60'ernes hippierock a la The Byrds, indiske toner og 70'ernes The Doobie Brothers' mere velpolerede west coast musik, med fokus på country. Ovenpå det står Stein Urheims norske aner og vidunderligt uortodokse måde at skabe musik ... Guitaristen Stein Urheim har samlet et vellydende band omkring sig. Forestil dig soundtracket til Twin Peaks - bare med den forskel at det foregår i en norsk bygd og spilles af indiske skuespillere".

Read review