"15 låter, som alle låter omtrent så dansk som det er mulig å gjøre det ... Det er nesten som en slags oppfølger av Grete og Jørgen Ingmann og deres Melodi Grand Prix-suksess «Dansevise» ... Legardh synger med en stoisk ro gjennom hele albumet, Flosason er en dyktig altsaksofonist, som innimellom trekker inn mer moderne tonerekker i noen av sine solier. Sigurðardóttir spiller behagelig piano og viser sine ytterst gode sider ved flere anledninger, og jeg skulle vel egentlig tenkt meg at hun kunne gi oss flere solier enn hun gjør, for de hun gjør er ytterst smakfulle ... Men det er i første rekke Legardhs fine vokal som får oss til å senke skuldrene og nyte denne platen. Og dette er blitt en utgivelse man blir i godt humør av, og stresset forsvinner som dugg for solen allerede fra første låt".