"I sum en veldig blå og nedpå plate som får frem mer av Grainne Duffys følelsesregister, slik du har opplevd henne på konsert i Norge mange ganger. Ikke en eneste dårlig ballberøring, som Drillo ville sagt, altså ikke en eneste svak låt ... At hun legger inn litt følelse av folk/blues, som engelskmannen John Martyn og de som liker han vil like, gir plata en ekstra dimensjon som jeg synes hun kunne gjort enda mer av. Men bevares, denne plata holder mange høststormer og vinternetter, der de skal være. Ute!".